Hva er engangsavgifter?
Engangsavgiften
Utgangspunktet for beregning av engangsavgifter er at avgifter beregnes på grunnlag av bilenes vekt, motoreffekt og co2 utslipp. Dette gjelder for alle nye personbiler.
I NOU 2007: 8 sies det at engangsavgiften (som betales ved første gangs registrering av bilen) først og fremst har til hensikt å skaffe staten inntekter. Beregningsgrunnlaget og progressiviteten i satsene gir den imidlertid både et miljøaspekt og et inntektsfordelingsaspekt.
Den rød-grønne regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at den skulle ”ha en omlegging av bilavgiftene for å stimulere til sikrere og mer miljøvennlige biler”.
- «Regjeringen ønsker å motivere til kjøp av kjøretøy med lavere CO2-utslipp og dermed bidra til lavere utslipp i framtiden.»
- «Fra 2007 ble CO2-utslipp innført som en av hovedkomponentene i engangsavgiften»
- «I budsjettet for 2009 følges dette opp med avgiftsendringer som gjør det mer lønnsomt å kjøpe biler med lavere CO2-utslipp. Satsstrukturen i CO2-komponenten endres, og det innføres et fast fradrag i avgiften på 500 kroner per gram utslipp under 120 g/km»
I statsbudsjettet for 2010 sies det: «Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest mulig objektive kriterier og skal også ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg skal kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt på fordelingshensyn.»
Videre sies det: «Regjeringen vil fortsette omleggingen av motorvognavgiftene i miljøvennlig retning. Det foreslås derfor å endre satsene i CO 2 -komponenten for ytterligere å stimulere til kjøp av lavutslippsbiler og for å gjøre kjøp av bil med høyt CO 2 -utslipp mindre attraktivt. Økningen av satsene i CO 2 -komponenten oppveies av reduksjoner av de laveste satsene i effektkomponenten slik at omleggingen blir provenynøytral på kort sikt.»
Denne utviklingen fortsetter også i statsbudsjettet for 2011: «Engangsavgiften justeres for å bidra ytterligere til lavere CO2-utslipp fra nyregistrerte biler.»
I 2008 utgjorde engangsavgiften i Norge 18,9 mrd kroner, men falt til 15.9 mrd kroner i 2009. I 2010 har inntektene fra engangsavgiftene økt igjen og er pr utløpet av november 18 mrd kroner.
En av Norges mest vanlige familiebiler er VW Passat stasjonsvogn med dieselmotor. BlueMotion varianten på 140hk veier ca 1500kg og har et utslipp på kun 119 g CO2/km. Dette gir den følgende avgifter:
- 76.739 kr i vektavgift,
- 28.819 kr i effektavgift og
- 2.952 kr i CO2-avgift
- 108.510 kr tilsammen
Det er store forskjeller i avgiftsberegningen for småbiler versus store biler. Grunnen til dette er at hvert element i avgiftberegningen er progressivt. I sum blir avgiftssystemet svært progressivt. Figuren viser to typiske representanter for bilgruppene 4- og 7-setere. Avgiftsforskjellen skyldes primært at vekt- og effektkomponentene er mye høyere på stor bil enn en liten bil.
- Avgift 4-seter: 22.000kr
- Avgift 7-seter: 174.000kr
I Europa forøvrig er det normalt ingen slike vridninger fordi avgiftene er lineære (dvs. en fast prosent).
